-
1 out with it!
ut med språket! -
2 shoot away !
ut med språket -
3 come
1. past tense - came; verb1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til2. interjection(expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!- comer- coming
- comeback
- comedown
- come about
- come across
- come along
- come by
- come down
- come into one's own
- come off
- come on
- come out
- come round
- come to
- come to light
- come upon
- come up with
- come what may
- to comekommeIsubst. \/kʌm\/( slang) møy, sædII1) komme, reise2) gå3) skje, hende, gå til• I heard she broke a leg - how did it come?4) komme, leveres, selges, fås5) komme opp, vokse (om planter)6) ( få orgasme) gå, komme• he came7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste8) bli, vise seg, falle seg9) ( hverdagslig) spille, agerebe as stupid as they come være så dum som det går an å blicome about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå• how did it come about that...?hvordan kunne det ha seg at...?come a cropper se ➢ croppercome across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt icome across (with it)! ut med det!, ut med språket!come across as gi inntrykk av å være, virke som• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriouslycome across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veiecome again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)come along bli med, følge meddukke opp, vise segklare seg, komme seg, arte segkomme, være dercome along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!come and go komme og gå, forandre segcome apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingencome at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede påcome away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taketcome back komme\/vende tilbakekomme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjensvare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltalecome back at someone gi noen svar på tiltalecome by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå• why don't you come by tomorrow?(toget e.l.)come clean tilstå alt sammen, stå fremcome come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamenfalle, rase, styrte (ned)come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte segcome down in the world gå nedover med, ha sett bedre dagercome down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle• he came down on me for £50come down to innskrenke seg til, kunne reduseres tilcome down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli sykcome easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe• it comes easy to him!come for komme for å hente, komme ettercome forth tre fremcome forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme medstille, melde seggå i bresjen for, gå inn for, tale forcome from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra• coming from you, that's a complimenttil å komme fra deg, var det et kompliment• coming from you, that's good\/fine!komme av, være forårsaket av, skyldescome in komme\/gå\/stige\/tre innkomme til makten, bli (inn)valgtfå innpass, komme på mote, komme i bruk• when did the fashion for short skirts come in?begynne (å), gi seg til (å)komme inn i bildet• where do I come in?hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?• where does the joke come in?come in for komme ut for, bli utsatt forarvecome in handy komme godt med, passe bra, komme til nyttecome in on bli med påcome into få, overta, arvefå en stor arv, arve en formuecome into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomstcome into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rettcome it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse• who does he think he is, coming it over uscome of komme av, skyldes, bli resultatet av• that's what comes of your lying!komme fra, nedstamme fracome off falle av, løsne, gå av( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra• come off it!hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!bli noe av, finne sted, foregå• when is the meeting coming off?lykkes, gå i orden• did everything come off all right?klare seg (godt)( slang) få orgasmecome on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre segfalle på, begynne å (bli)utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra• how are you coming on?jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennescome on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!• come on Liverpool!vær så snill!, gi deg!kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!• come on! I'll soon settle you!bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!• come on, it isn't that bad( om flekk) gå bort( om hår) falle av ( om konkurranse) blihan gikk av med seieren, han vantklare segkomme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjentrykke ut (for å kjempe), rykke ut i feltencome out at blicome out in få et utbruddcome out of komme ut av\/fra, gå ut fracome out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!come out right bli riktigcome out with komme med, plumpe ut medcome over komme over gå\/komme over( hverdagslig) føle seg, bli• she came over queer, I came over all dizzyskje med, hende med• what had come over her?come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykkcome round stikke innomstikke innom noen, besøke noenkomme tilbake, inntreffe (igjen)komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundtcome round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kortcome through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom• how did you manage to come through without even a scratch?komme inn, innløpe, komme gjennom(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille oppcome to komme (frem) til, nåkomme for åslå (en), falle inn• it comes to me that...det slår meg at...kvikne til hende, skjehvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld( om arv e.l.) tilfalle)komme på, beløpe seg til• it came to £100føre\/lede til, bli av• will your plans come to anything?ikke bli til noe, løpe ut i sanden• don't let it come to that!det kommer ut på ett, det blir det sammegjelde, dreie seg om, innebærenår alt kommer til alt, når det kommer til stykketcome to any good bli noe av noencome to be hende, skje, ha seg at• how did you come to be there that day?come to grips with komme i håndgemeng medcome to know lære å kjennecome to life se ➢ lifecome to oneself komme til seg selv, komme til bevissthetcome to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt• it was quite a large sum, come to thatcome to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det• it was rather stupid of him, when you come to think of itcome under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under• what heading does this come under?come under the hammer se ➢ hammer, 1come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feilcome unsewn gå opp i sømmencome unstuck ( slang) gå galt, slå feilcome up komme opp, dukke opp( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)det blåser opp til storm, det blir uværkomme oppbegynne å studere, begynne på universitetettas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuellgå ut med gevinstloddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri( sjøfart) holde opp mot vindencome up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! blicome up against støte på, stilles overforcome up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bracome upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg• it came upon him that...han fikk for seg at...være til byrdecome upon the parish se ➢ parish, 1come up the hard way se ➢ way, 1come up to nå\/rekke tilsvare til, innfrikomme opp mot, måle seg med, matchekomme bort tilcome up with komme med, foreslåkomme opp på siden av, ta innpåcome what may hva som enn skjer, komme hva som komme vileasy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lettfirst come first served den som kommer først til møllen, får først malehave something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for• boy, has she got a surprise coming to her!how come hvordan har det seg, hvorforI don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller innto come kommende, blivende• in days\/years to comei dagene\/tiden som kommerwhen it comes down to it når alt kommer til alt -
4 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
5 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
6 clean
kli:n 1. adjective1) (free from dirt, smoke etc: a clean window; a clean dress.) rein2) (neat and tidy in one's habits: Cats are very clean animals.) reinslig3) (unused: a clean sheet of paper.) blank4) (free from evil or indecency: a clean life; keep your language clean!) plettfri5) (neat and even: a clean cut.) rein, velformet, strømlinjet2. adverb(completely: He got clean away.) helt, fullstendig3. verb(to (cause to) become free from dirt etc: Will you clean the windows?) gjøre rein (vaske, pusse, feie osv.)(clean in personal habits.)
reinslig- cleaner- cleanly- clean up
- a clean bill of health
- a clean slate
- come clean
- make a clean sweepblank--------pusse--------renIsubst. \/kliːn\/( hverdagslig) rengjøring, ryddingIIverb \/kliːn\/1) gjøre ren(t), gjøre rent i, vaske, børste, pusse, rense2) (om fisk, fugl e.l.) renske, fjerne bein3) rengjøres, bli ren4) ( om havn) mudre opp5) bruke opp, spise opp, fjerne, tømme6) ( skogbruk) tynne utclean away\/off rense\/pusse vekkclean down tørke\/børste\/vaske grundig av, gjøre skikkelig renclean house vaske hus, ha husvaskrenske oppclean of gjøre ren for, rense forclean out rense (tilstoppet rør e.l.), tømme (skuffer, skap e.l.), rydde i, renske ut (om personer)( hverdagslig) loppe for penger, flåclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen bank, rundjule noen slå noen ned i støvlene, overgå noenclean up rense opp, rydde unna, pynte opp, gjøre rent (i)rydde, gjøre rent (etter seg)(om skadedyr, uønskede personer) fjerne, utrydde pynte seg, kle seg om tømme, spise oppkomme til slutten, avslutte( hverdagslig) håve inn, tjene( sport) beseire overlegentclean up one's act ( hverdaglig) skjerpe seg, oppføre seg bedre (spesielt i forhold til alkohol, stoff og kriminalitet)IIIadj. \/kliːn\/1) ren, velstelt, renslig2) plettfri, anstendig3) miljøvennlig, godkjent4) ( om bombe) ikke radioaktiv5) (religion, om mat som kan spises) ren6) renvasket, fri for mistanke7) ren, tom, ubelemret, klar, ubeskrevet, renskrevet8) slett, glatt, jevn9) ren, regelmessig, velformet, fin, strømlinjeformet10) dyktig, hendig, påpasselig, godt utført, flott11) ( hverdagslig) ren, nykter, stoffri• he frisked her clumsily and yelled: she's clean, man!han kroppsvisiterte henne klosset og ropte: hun er ren!13) (amer., slang) dreven, utlært, nesten profesjonell14) (amer., slang) blakk, pengelens15) fullstendig, total16) (om husdyr, beiteland) frisk, sykdomsfri17) fair, uten skitne knep(as) clean as a whistle svært ren, krystallklar ( hverdagslig) ren, uten fellende bevisclean profit ren fortjenesteclean record rent rulleblad, plettfri fortid, plettfri vandelclean timber kvistfritt tømmerclean water ( sjøfart) rent farvann (fritt for grunner e.l.)come clean lette sitt hjerte, tilståcome clean! ( hverdagslig) tilstå!, ut med språket!come out clean (with someone) (about something) gjøre opp (noe) (med noen), ordne opp i (noe) (med noen)have clean hands ( overført) ha rene hender, være hederligkeep one's nose clean ( hverdagslig) holde seg på trygg grunn, holde seg unna trøbbelkeep the party clean ( hverdagslig) holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake a clean breast of something tilstå, legge kortene på bordetmake a clean sweep gjøre rent bordshow a clean pair of heels ta beina på nakkenIVadv. \/kliːn\/helt og holdent, fullstendig, klin (hverdagslig), totalt, rentclean contrary to stikk i strid med, tvert imotclean gone totalt forsvunnet, helt borte -
7 cough
kof 1. verb(to make a harsh sound when bringing air or harmful matter from the lungs or throat: He's coughing badly because he has a cold.) hoste, harke, kremte2. noun1) (an act of coughing: He gave a cough.) hoste, hosting, harking, kremting2) (an illness causing coughing: a smoker's cough.) (nikotin)hoste•- cough uphosteIsubst. \/kɒf\/hoste, hostingIIverb \/kɒf\/hostecough up hoste opp (for eksempel blod)( hverdagslig) gi fra seg, punge ut, punge ut med, hoste opp• cough it up! -
8 linguist
'liŋɡwist(a person who studies language and/or is good at languages.) språkforsker; språkmektig person- linguisticssubst. \/ˈlɪŋɡwɪst\/1) språkkyndig person2) lingvist, språkforsker -
9 accent
1. 'æksənt noun1) ((a mark used to show) the stress on a syllable: The accent is on the second syllable.) trykk2) (a mark used to show the pronunciation of a letter in certain languages: Put an accent on the e in début.) aksenttegn3) (emphasis: The accent must be on hard work.) hovedvekt4) (a special way of pronouncing words in a particular area etc: an American accent.) aksent, tonefall2. ək'sent verb(to pronounce with stress or emphasis: The second syllable is accented.) betone; legge trykk/vekt påaksent--------dialekt--------ettertrykk--------målføre--------tonefallIsubst. \/ˈæks(ə)nt\/1) aksent, trykk2) tonefall, aksent, uttale3) aksent(tegn), lesetegn4) ( musikk) aksent, fremheving av en enkelt tone, fremheving av en enkelt akkord5) ( overført) hovedvektwith the accent on med vekt påIIverb \/ækˈsent\/1) betone, aksentuere, legge vekt på2) ( overført) legge vekt på -
10 pointed
-
11 mince
mins 1. verb1) (to cut into small pieces or chop finely: Would you like me to mince the meat for you?) finhakke, kverne (kjøtt)2) (to walk with short steps, in an unpleasantly dainty or delicate way: She minced over to him.) trippe, svinse2. noun(meat (usually beef) chopped up into small pieces: mince and potatoes.) kvernet/hakket kjøtt- mincer- mincing
- mincingly
- mincemeathakkeIsubst. \/mɪns\/( spesielt britisk) kjøttdeig, hakket kjøttIIverb \/mɪns\/1) (om mat, spesielt kjøtt) hakke, skjære, finhakke, finskjære2) opptre med tilgjort eleganse3) trippe, gå på en jålete måte4) ( om språk) mildne, moderere5) snakke på tilgjort måteminced meat hakket kjøtt, kjøttdeigmince one' words moderere språket sittnot mince matters\/words ta bladet fra munnen, snakke rett fra levra, ikke legge fingrene mellom -
12 salt
so:lt 1. noun1) ((also common salt) sodium chloride, a white substance frequently used for seasoning: The soup needs more salt.) salt2) (any other substance formed, like common salt, from a metal and an acid.) salt3) (a sailor, especially an experienced one: an old salt.) sjøulk2. adjective(containing, tasting of, preserved in salt: salt water; salt pork.) salt-, saltaktig3. verb(to put salt on or in: Have you salted the potatoes?) strø/ha i salt, salte- salted- saltness
- salty
- saltiness
- bath salts
- the salt of the earth
- take something with a grain/pinch of salt
- take with a grain/pinch of saltsalt--------salteIsubst. \/sɔːlt\/1) ( også kjemi og overført) salt2) saltkar3) skarphet, kvikkhet, vittighet4) ( slang) gryn, spenn, pengerbelow the salt ikke ha til salt i matenbe worth one's salt være verdt lønnen sin, gjøre nytte for seg, være dyktigearn one's salt tjene til livets opphold, tjene til salt i mateneat salt with someone ( gammeldags) være noens gjestin salt saltet, i salt, nedsaltetnot be worth one's salt ikke være verdt lønnen sin, ikke gjøre nytte for segput\/drop a pinch of salt on the bird's tail forsøke å fange noen i fluktenrub salt into somebody's wounds eller rub salt into the wounds strø salt i noens sår, virke som salt i åpne sår(old) salt ( hverdagslig) en gammel sjøulksalts ( hverdagslig) luktesalt ( medisin) epsomersalt, avførende mineralsalt salte strandenger saltvann, brakkvannsit above the salt sitte øverst ved bordendensit below the salt sitte nederst ved bordendentake something with a pinch\/grain of salt ta noe med en klype saltthe salt of life livets salt\/krydder, krydderet i tilværelsenthe salt of the earth ( bibelsk) jordens saltIIverb \/sɔːlt\/, \/sɒlt\/1) salte, strø salt på2) salte ned3) (hverdagslig, om sum eller verdi) plusse på (slik at noe blir dyrere enn det egentlig er)4) ( hverdagslig) pepre, krydre5) (mineralogi, om gruve) tilføre mineraler (for å føre kjøpere bak lyset)6) ( overført) strø salt isalt away\/down ( spesielt om penger) legge til side, spare, legge på kistebunnensalt the books pynte på regnskapetIIIadj. \/sɔːlt\/1) salt, salt-, saltaktig2) ( overført) salt, bitter3) ( overført) godt krydret4) (hverdagslig, overført) drøy -
13 who
hu: 1. pronoun((used as the subject of a verb) what person(s)(?): Who is that woman in the green hat?; Who did that?; Who won?; Do you know who all these people are?) hvem2. relative pronoun1) ((used to refer to a person or people mentioned previously to distinguish him or them from others: used as the subject of a verb: usually replaceable by that) (the) one(s) that: The man who/that telephoned was a friend of yours; A doctor is a person who looks after people's health.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud, gave him a hug.) som•- whoever3. pronoun1) (no matter who: Whoever rings, tell him/them I'm out.) hvem som enn, samme hvem2) ((also who ever) used in questions to express surprise etc: Whoever said that?) hvem i all verden•- whom4. relative pronoun(used as the object of a verb or preposition but in everyday speech sometimes replaced by who)1) ((used to refer to a person or people mentioned previously, to distinguish him or them from others: able to be omitted or replaced by that except when following a preposition) (the) one(s) that: The man (whom/that) you mentioned is here; Today I met some friends (whom/that) I hadn't seen for ages; This is the man to whom I gave it; This is the man (whom/who/that) I gave it to.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud of him, gave him a hug.) som•somI1) hvem• who is he?• who are they?• who do you think she is?• who do you mean?• who do you think?• who did you give the book to?• to whom did you give the glass?• you met who?2) ( som subjekt i indirekte spørsmål) hvem som3) ( spesielt litterært) den (som)4) ( hverdagslig) hvem (enn)all of whom alle (av dem)as who should say som for å si• he smiled, as who should say thank youmany of whom av hvilke(t) mange, mange (av dem\/disse)• the students, many of whom were in their third year,...studentene, mange av dem i sitt tredje år,...who goes there? hvem der?who is somebody to do something hvilken rett har en til å• who are you to deny me access?IIsubjunksjon (objektsform: whom) \/huː\/, trykksvak: \/hʊ\/somturisten som kan språket, vil snart føle seg hjemme -
14 semi-bilingual
((of a dictionary) which combines the features of a monolingual and a bilingual dictionary: The dictionary which you are now using is semi-bilingual.) med ordförklaringar på det främmande språket och översättningar till modersmålet -
15 Spanish
adj. spansk, från Spanien--------n. spanska (språket); spanjorerna (tillsammans med "the") -
16 the holy tongue
det heliga tungomålet (hebreiska; språket som torahböckerna är skrivna med)
См. также в других словарях:
North Germanic languages — North Germanic Scandinavian Geographic distribution: Northern Europe Linguistic classification: Indo European Germanic North Germanic … Wikipedia
Skåneland — This region should not be confused with Skånland in Norway. Skåneland, or Skånelandskapen, (Scanian Provinces in English) are Swedish denominations based on the Latin name Terra Scaniae ( Scania Land ), used for the historical Danish land in… … Wikipedia
Heinrich Gottfried Ollendorff — Heinrich Gottfried Ollendorff,auch Henri Ollendorff, (* 1803 in Rawicz bei Posen; † 3. April 1865 in Paris) war ein deutscher Grammatikschreiber und Sprachpädagoge. Sein als Ollendorff Methode bekanntgewordenes Verfahren zur lebendigen Erlernung… … Deutsch Wikipedia
Henri Ollendorff — Heinrich Gottfried Ollendorff,auch Henri Ollendorff, (* 1803 in Rawicz bei Posen; † 3. April 1865 in Paris) war ein deutscher Grammatikschreiber und Sprachpädagoge. Sein als Ollendorff Methode bekanntgewordenes Verfahren zur lebendigen Erlernung… … Deutsch Wikipedia
Old Swedish — Spoken in Sweden, Finland and Åland Era Evolved into Modern Swedish by the 16th century Language family Indo European Germanic … Wikipedia
Swedish-speaking Finns — More than 17,000 Swedish Finns live in officially monolingual Finnish municipalities, and are thus not represented on the map.Swedish speaking Finns (often called Finland Swedes, Finnish Swedes, Fennoswedes or Swedish Finns, see below) (Swedish:… … Wikipedia
Fredrik Lindström — (born june 27, 1963 in Eskilstuna, Södermanland County) is a Swedish linguist, comedian, film director and presenter.In the 2000s, Lindström has become a household name in Sweden through his documentary series Värsta språket about the Swedish… … Wikipedia
Schwedische Sprache — Schwedische Sprache. Das Gebiet der schwedischen Sprache ist im allgemeinen das schwedische Reich, nur daß im Norden das Finnische und Lappische sich noch gehalten hat, während anderseits in Finnland das Schwedische Schriftsprache ist. Unter den… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Sweden — • The largest of the three Scandinavian countries and the eastern half of the Scandinavian peninsula Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. Sweden Sweden … Catholic encyclopedia
Swedish language — Swedish svenska Pronunciation [ˈsvɛ̂nskâ] Spoken in … Wikipedia
Scanian dialects — Scanian (Audio|sv skånska.ogg| skånska ) is a closely related group of dialects which formed part of the old Scandinavian dialect continuum, spoken mainly in the province Scania in Southern Sweden. It is by most historical linguists considered to … Wikipedia
